eg blir ikkje lei av det, havet
uendeleg, vakkert, stille, rasande, livsfarleg, fullt av liv
lyset som skiftar
regn, skodde, sol, snø, storm, sjøsprøyt, salt
og så den vesle fjæreplytten
som spring rundt der båra smell mot land
leitar etter mat
lynrask, lurer alltid skumsprøyten
blågrøne tonar, turkis og kvitt,
finaste fargepaletten
kjenner at eg lever
at vinden tek tak
eit smell
ein eksplosjon av vatn og skum
små menneske
kanskje det er det
godt å kjenna at ein er så liten
at her er noko større
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar