tirsdag 5. juni 2012

Nøysom skjønnhet




Rett opp av bergsprekkene veks dei, sjølv om det ikkje hadde kome regn på to veker då bilda vart tatt. Strandnelliken pyntar heile kysten no, i slutten av mai og starten av juni. Eg har ein favorittstad, der dei blankskurte berga er nesten kvite, så langt ute at det ikkje er trygt i stormver. Der ligg eg på magen og leikar med kvitt, grått og rosa. Syns dei fargane passar i lag. Så godt å kome ut til vinden og havet. Vekk frå stress og asfalt. Eg møtte ein gammal mann ein gong, han hadde mista kona si. Han delte sin dyrkjøpte visdom med meg. – Gled deg over at du har noken å koma heim til, det er ei stor gåve! – Og kom deg ut i naturen, fortsette han, der er det alltid livslyst og glede å hente.

4 kommentarer:

  1. Veldig delikat, både i toner og motiv. Jeg er veldig glad i det rene uttrykket hvor fargekontrasten kommer til sin rett. Skarphetsplanet er også lekkert, og jeg får en god følelse av sommer og svaberg. Teksten er også fin, og til ettertanke.

    Hilsen Ingebjørg

    SvarSlett
  2. Flott å ta turen innom bloggen din. Du er dyktig. Lekre farger i fin kombinasjon med det lysegrå svaberget.Bildene er full av liv, glede og energi blanda med en fin varhet.

    SvarSlett
  3. Nydelige bilder av strandnelliken. Ellers mange flotte bilder på bloggen din. gleder meg til å følge med videre.
    Du e fllink:)

    SvarSlett
  4. Takk alle sammen for alle vakre ord! Betyr mykje når folk m så mykje fin fotokunst uttalar seg!

    SvarSlett